Min Nær Døden Opplevelse


 

Livets nøkler

En mørk ettermiddag i oktober 1986, var jeg på vei hjem fra jobb på sykkelen. Plutselig kom en bil kjørende mot meg i en sving, på feil side av veien. Jeg kunne bare se de blendende frontlyktene, da fløy jeg høyt gjennom lufta og landet 21 meter bak bilen. På det høyeste punktet over bilen kjente jeg hvordan jeg ble trukket opp og ut av min fysiske kropp. Jeg havnet i lyset der det strålte av vakre, varme og lyse pastellfarger. Lyset var mye sterkere og tettere enn solens lys, uten å blende. Det føltes som om jeg fløt rundt i et hav av krystaller av varm, ren og ubetinget kjærlighet. Plutselig hørte jeg stemmer og lyder under meg og med min vilje og tankekraft ble jeg trukket ned til ulykkesstedet. Jeg kunne lett bevege meg rundt på stedet, til og med igjennom biler og trær osv. Jeg så mennesker som sto rundt en skadet ung mann som lå på veien. Jeg skjønte ikke på det tidspunkt at det var jeg som lå der. De som hjalp han hadde vakre, klare og rene pastellfarger rundt seg, og toner og vibrasjoner som lød som søt musikk. De som hadde kjørt bilen sto et stykke unna - ved siden av veien. De var redde og sjokkerte og hadde mørke og dystre farger rundt seg. Vibrasjonene og tonene som omringet de, føltes som støy. Jeg følte og så hvordan det strålte lys ut fra meg da jeg beveget meg rundt ulykkesstedet. Da jeg fokuserte på den skadde unge mannen som lå på veien og når lysstrålene mine traff han, følte jeg plutselig at det var meg! I det øyeblikket gjenopplevde jeg ulykken. Jeg hørte krasjet og kjente hvordan jeg forlot den fysiske kroppen min. Men i stedet for å vende tilbake til kroppen som lå på bakken, ble jeg innhyllet av et varmt lys og ført tilbake opp til lyset jeg kom fra. Der møtte jeg fem gjennomsiktige lysfigurer som tok imot meg. Det var som et kjært gjensyn med gamle venner jeg ikke hadde møtt på mange år.
Vi kommuniserte telepatisk med hverandre, og de fortalte meg at de er mine hjelpere, guiderne mine som har fulgt meg gjennom livet. De appellerte til meg og sa: "Dere vet jo ikke at vi eksisterer. Men vi er alltid nære dere for å hjelpe dere med alt dere trenger, slik at dere alltid kan leve lykkelige i deres fulle og kreative kraft. Dere fokuserer mest på det mørke og lever med konflikter og separasjoner mellom dere selv og andre. Tror dere at dere har tid til dette på den korte tiden her på jorden? Lysfigurene lærte meg hvordan vi mennesker er konstruert og fungerer som elektromagnetiske energi-skapninger og hvordan det var meningen at vi skulle bo sammen fra begynnelsen. De forklarte meg at tanker og følelser er energi som stadig stråler fra oss som radiobølger. Det var det jeg så rundt menneskene som var på ulykkesstedet.
Mitt møte med figurene og hva de formidlet til meg beskriver jeg videre i boken min "Jeg var død i 8 minutter og kom tilbake med livets nøkler."
Jeg ønsket ikke å forlate det kjærlige lyset, men lysfigurene forklarte meg at det var forhåndsbestemt at jeg måtte tilbake. De fortalte meg at jeg skulle tilbake til livet på jorden for å kunne gjøre andre mennesker oppmerksom på de enorme kreftene og evnene vi alle har til å endre våre liv.

Min nær døden-opplevelse forandret mitt liv fullstendig.
Mine åtte minutter på den andre siden av tidløshet var som åtte år i vår dimensjon når det gjelder å tilegne seg kunnskap. Men viktigst av alt: Jeg tok igjen kontakt med mine hjelpende venner på den andre siden. At store åndelige forbilder som Jesus og Buddha var i stand til å utføre mirakler og leve opplyst var bare fordi de kunne koble seg til et høyere energisystem som vi alle har tilgang til. Vi har alle enorme krefter og evner til å utvikle oss.

Dette er hva jeg vil lære deg!

Martin Wentzel